20 svenske favorittlåter anno 2020

Her kommer et omtrentlig anslag over 20 av mine svenske yndlingssanger.

Spillelisten finnes her! (Lenke fjernet 31.12.2020) 

I utgangspunktet skal ikke én artist være representert med mer enn én sang. Det finnes unntak, og angir til en viss grad favorittartist eller -låtskriver. Tekstene skal være svenske, noe som utelater enkelte artister. Det finnes ett unntak - sangen kommer jeg ikke forbi. Navnene som står til høyre er ganske tilfeldige, de angir enten låtskriver eller artist; om hverandre.

Det er ulike avveininger som har ført til at listen ser ut slik den gjør. Listen kunne vært lengre. Nå ble det disse. Jeg har prøvd å strekke meg over flere tiår. Noen sanger har jeg nevnt tidligere, men har ikke vært til å unnvære når en slik liste skal lages.  

Rekkefølgen er i all hovedsak tilfeldig. Og det er ingen rangering.  

Hvis jeg skulle gitt albummet et navn, ville det kanskje vært Livsglede. 

1.       Till himmelen                                                         Magnus Johansson

2.       Axel Ohman                                                           Lill Lindfors

3.       Det børjar verka Karlek banne mej                        Claes Gøran Hederstrøm

4.       Slepp fangarna loss                                                Tommy Korberg

5.       Hum hum från Humlegården                                  Lars Winnerback

6.       Låt Karleken slå rot                                                Ted Gardestad

7.       Pamflett 53                                                              Cornelis Vreeswijk

8.       Jag spelar for livet                                                   Sofia Karlsson

9.   Anglamark                                                                  Evert Taube

10.   Jag ger dig min morgon                                           Fred Åkerstrøm

11.   Fattig Bonddrang                                                      Georg Riedel

12.   Perfekt                                                                      Mats Westling

13.   Godmorgon                                                               Uno Svenningson

14.   Så lenge skutan kan gå                                             Evert Taube

15.    Kling mina klockor                                                  Benny Andersson

16.    Trubadur                                                                  Magnus Uggla                                            

17.   For min kara                                                             Benny Andersson

18.   Fanfar                                                                       Staffan Hellstrand
19. Sommartider                                                        Gyldene tider
20. Final Countdown                                                 Europe

New Deal – hva var det? Og hva er mulighetene i dag?

New deal var et storstilt reformprogram, etter børskrakket i 1929. Tiltakene skulle bringe de økonomiske hjulene i gang igjen, og føre hverdagen tilbake til folk. New Deal brøt med tidligere tiders tankegang, og de såkalte klassiske økonomene, som etter bedriftsøkonomiske prinsipper mente man skulle spare i nedgangstider. Man kan si at New Deal var keynesiansk etterspørselspolitikk, etter samfunnsøkonomen Keynes, da det gjaldt å opprettholde etterspørsel og kjøpekraft i en tid da man opplevde krise/ økonomisk krise – med tilhørende sosial nød.

Ingen president har hatt større betydning for USA i det 20. århundret enn Franklin D. Roosevelt – FDR, som var presidenten som iverksatte New Deal. FDR er den eneste amerikanske presidenten, som gikk inn i en fjerde valgperiode (ikke tre perioder, som man ofte framholder). På grunn av unntakstilstand tilsidesatte man den skikk og bruk som har vært rådende både før og etter, at en president ikke skal sitte mer enn to perioder Denne artikkelen tar for seg New Deal, ikke president Franklin Delanor Roosevelt. Mennesket FDR har jeg skrevet om tidligere, og kan leses, om ønskelig: Her. FDR hadde tidligere hadde vært guvernør, og innførte arbeidsledighetstrygd, styrket barnelovgiving, skattelette for bønder og pensjoner til eldre, i den forbindelse. Store deler lå, og ligger også i dag, under delstatenes myndighet, ikke nasjonalstatlig, i USA. Han hadde derfor bakgrunn fra å bringe økonomi og tro på fote igjen. Selv om denne artikkelen omhandler New Deal (reformprogrammet), er det umulig å ikke sveipe innom FDR. Det bør også rask nevnes at FDR var bærer av både tradisjonelle høyre- og venstre-standpunkter, selv om han tilhørte Demokratene.

Bygge samhold

I administrasjonens første dager (fra 1933), skapte FDR en optimisme og handlekraft - i en rystet nasjon. Han første radiotale som president holdt han 12. mars 1933, da han kom med de velklingende ordene; «Det eneste vi har å frykte, er frykten selv.» Og radiotaler ble hans varemerke. Han klinket inn mot og tro i det amerikanske folket, og viste en sterk medfølelse, fra Det hvite Hus. Roosevelt hadde et knippe nøkkelrådgivere rundt seg, som kom med til dels kryssende råd. Noen var forkjempere for fiskal konservatisme, for å konsolidere dollarens troverdighet, andre kjempet for flere offentlige tiltak, for å holde hjulene i sving. Det vil altså si, på den ene siden spare penger, på den andre siden bruke penger. Men alle framholdt behovet for økt samarbeid og integrasjon. Sammenvevingen mellom mennesker og borgerånd måtte styrkes. I datidens USA betydde dette også endring i bedriftsstrukturen, til større enheter. Blant annet aksept for masseproduksjonens muligheter, og evne til distribusjon – som også krevde strukturelle endringer, hvor hver og én ikke lenger skulle sitte på hver sin tue.

De første hundre dager

Fra mars (FDRs innsettelse) til juni 1933 – de hundre dager – fikk FDR gjennomført mye såkalt Depresjonslovgiving. Roosevelt hadde fremragende personlige ferdigheter – som strakk seg utover rene politiske syn. Blant annet var han en samarbeidets mann, en glitrende koalisjonsmaker – og hans evne til å kommunisere med befolkningen var uten sidestykke. New Deal var ikke et enhetlig, overordnet program – men en rekke enkeltvedtak. Man kan kanskje karakterisere New Deal med ordnene «lettelse for den enkelte, reform og gjenoppbygging.»

Fem tiltak var spesielt viktig og innovativt, og gjennomgås her:

CCC – The Civilian Conservation Corps

Tiltaket førte til ansettelse av unge mennesker for å beskytte og konservere USAs naturressurser. Hjelpeprogrammet kom tidlig, i mars – ved FDRs innsettelse. Men tiltaket strakk seg utover naturressursene; Veibygging og annet, der ungdommen var stasjonert i arbeidsleire, rundt omkring i landet. CCC gav unge arbeidsledige husly, og en månedslønn på 30 dollar. Da programmet ble faset ut i 1942, hadde 2,5 millioner unge vært innom arbeidsprogrammet, da man i 1942 hadde en befolkning på 135 millioner mennesker.  

FERA – Federal Emergency Relief Administration

Kongressen bidrog med 500 millioner dollar til dette hjelpetiltaket. Halvparten av pengene gikk med til direkte lettelse for delstatene. Resten av pengene ble gitt som en slags stønad til delstatene, der hver tredje dollar som ble gitt fra delstatene, ble fulgt av en fjerde dollar i støtte. Hensikten med prosjektet var «å gi ufaglærte jobber i delstatene.» Jobber kostet mer enn trygd, men siden det var delvis finansiert av sentralt hold i form av hver fjerde dollar, var det en gulrot for ansettelser fra delstatene. Ordningen gav 20 millioner jobber, selv om akkurat disse tallene er vanskelig å regne seg fram til, også med tanke på de ringvirkningene som fulgte.

AAA – Agricultural Adjustment Administration

Fondet skulle hjelpe landets bønder, og medførte sentral prisfastsettelse og planlegging av hvilke varer som skulle produseres. Man kanaliserte derfor produksjonen til nøkkel- eller basisprodukter. Basisprodukter fikk sin fastpris/ veiledende pris, som vi som var barn på 80-tallet kjenner til. Vareslagene gjaldt korn, hvete, bomull, ris og melkeprodukter. Erfaringene fra årene 1909 til 1914, hadde vist at det var mulig med minimumspriser, og derfor ville veiledende priser sørge for inntekstsikring til bønder, samt at prisene ble holdt til en overkommelig penge for forbrukeren. AAA innebar også subsidier, hvorpå bønder fikk kompensasjon der det var overproduksjon. Imidlertid, det fantes godseiere som ikke gav underordnede bønder disse pengene – og de ble heller brukt til traktorer eller egenprofitt. Traktorer var ikke det verste, for å forbedre produksjonen, derimot ble profitt sett på som urettferdig i en beinhard tid. Mange amerikanere reagerte også på at mat ble destruert – for å forhindre overproduksjon, mens mange gikk sultne i gatene. Dette er en kritikk jeg intuitivt er enig i, man kunne for eksempel gitt maten utenfor markedet til de aller mest trengende, samtidig som man opprettholdt et alminnelig prisnivå.  

TVA – The Tennessee Valley Authority

TVA var en av de mest kontroversielle tiltakene i hele New Deal-pakken. TVA var en offentlig bedrift eller organisasjon, som bygget dammer, kraftverk og billige jordbruksmaskiner for bønder – og mest av alt, brakte lavkost-elektrisitet til tusenvis av mennesker, i seks sørlige provinser. Det ble av flere fordømt som veien imot sosialisme, men like fullt stod det i årtier som eksempel på hvordan man kunne løfte fattige dramatisk – gjennom planlegging, ved sosiale og økonomiske velferdsprogrammer til underutviklede regioner. irkningsSelv om det var kontroversielt, var det virkningsfullt. Jeg ser at kritikken selvsagt kunne være at det bare kom seks provinser til gode, og at man i disse regionene ikke klart å forsyne alle rettferdig med subsidierte tjenester og produkter. Men det hjalp nok alle i den forstand at det var et felles løft, for å gjenoppbygge landet, og blant annet frigi midler til kjøpekraft.

PWA – The Public Works Administration

Dette tiltaket ble ledet av innenriksminister Harold Ickes, og fordelte hele 3,3 milliarder dollar til bygging av veier, offentlige bygninger, som i sin intensjon skulle skape jobber og gjenopprette markedsetterspørsel i befolkningen. Egentlig var regningen på 4,2 milliarder dollar, og i tillegg til det allerede nevnte bygget man skoler, postkontorer og bruer, med mer.

Roosevelts kritikere på høyre- og venstresiden

Fra høyresiden kom kritikken i form av at tiltakene var for intervenerende; For stor inngripen i folks liv, og langt utover det man tradisjonelt så på som en offentlig oppgave. Fra venstresiden kom det kritikk av at man ikke gjorde nok. Republikanske tidskrift og republikanske forretningssammenslutninger, angrep administrasjonen for å rokke med eiendomsrettighetene, og en framvoksende velferdsstat – som la bånd på den personlige friheten. Den konservative demokraten Al smith, som hadde stilt opp som presidentkandidat i 1928 karakteriserte New Deal som «sosialisme.» Den største utfordringen for FDR kom imidlertid fra venstre – flere bevegelser oppstod, og ble sett på som protestering.

Konklusjon

 New Deal var kanskje sentrum-venstre- orientert i økonomisk forstand, men det kan nevnes at FDR – ved å lese overstående artikkel – stod til høyre i andre saksområder, blant annet bekjempelse av kriminalitet og mislighold. På den andre siden, hva gjelder økonomi har høyre- og venstresiden lært av hverandre, så det er vanskelig i dag for sentrum-venstresiden å kreve enerett på dette tankegodset. I henhold til økonomisk teori var programmet banebrytende, ved at tanken var å ikke foreta innstramminger i krisetider, som ville bråstoppe økonomi- og samfunnsliv. Som vi ser av tiltakene var fellestrekket å skape jobber, som skaper mange ringvirkninger. I tillegg var det bygging av nødvendig infrastruktur og bygninger som kom befolkningen til gode, og skapte et dynamisk næringsliv – i mange år etterpå. Kanskje er det den viktigste overordnede lærdommen man kan trekke fra New Deal-programmet?

Så traske me sånn ittekvert

 - Bellman på stavangersk: Flott låt!                                                                                           

Tekst og melodi: Carl Michael Bellman

Gjendiktning: André Hageseter

Så traske me sånn ittekvert

Fra Bacchis braser og tumult

Når døden robe, «kjære – kom!»

Ditt timeglass e fullt!

Du gubbe, slepp din krykke ner!

Og du, du yngling – følg meg nå!

Den skjønne nymf, så av deg ler

Det finns et «ittepå!»

Synes du at graven er for stor

Så ta ein knert før blomster gror

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd!

Du, ved ditt glass og buksepress

rødsprengt og med hatt på snei

Snart skride fram ein ligprosess

og opp, ein himmelvei

Og du så prate stor bokstav

Med bånd og stjerner, på din frakk

La snekring sørga for din grav

Før me legge deg i kistelakk

Synes du at graven e for stor

så ta ein knert før blomster gror

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd

Men du, så står med skrumpet fjes

Bland hengsler, hålar, jern og lås

I deg så fins’kje lenger fres

Me legge deg i bås

Og du så fylte liv med hat

pokaler, speil og renkespel

Sei godnatt, og drikk deg lat

Sjalusi, får sitt farvel!

Synes du at graven e for stor

så ta ein knert før blomster gror            

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd

Og du, så bar på titlane

kan nå få takka evigt av 

Vår herre skille ikkje rang

Då du stige fra din grav

Og e du pløsen, feit og lat

Som aldri hjelpe der det trengs

Vil aldri merr få nyda mad

Og aldri merr slå lens                          

Synes du at graven e for stor

så ta ein knert før blomster gror

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd

Men du, så reise bort fra oss

Så forlate dette gledesskrål!

Ta med deg, alt du fikk – det tross

at me for sjeldent tog ein skål.

Festen roper høgt sitt «Ja!»

Deg vil med savna, hjerta blør!

Med hilse korr du komme fra

Når du nå går bort, og dør.

Synes du at graven e for stor

så ta ein knert før blomster gror

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd

Var det nok, min venn – va livet bra?

Så pris vår verden denne dag

For i himlen bler med adle glad!

Der ska med vandra, samma ka!

Men fysst så drikk opp vinet ditt

Om det e rødt, oransj eller kvitt

så va livet vårt verdt kvert ett ritt!

Derfor robes høgt: «Hurra!»

Synes du at graven e for stor

så ta ein knert før blomster gror

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd

Max von Sydow er død

Den største skandinaviske skuespillerstjernen gikk bort i en alder av 90 år.  

Han gikk bort i mars.

Han har gjort enormt mye film, og var aktiv inntil det siste. Jeg har to gode opplevelser med Max von Sydow, fordi jeg bare har sett to filmer med han.

-          Pelle Erobreren, regi: Bille August etter en legendarisk roman av Martin Andersen Nexø.

-          Hamsun

Jeg skriver disse ordene etter hukommelsen. Martin Andersen Nexø mesterverk beskriver lutfattigdommen i Danmark, i en tid da mange i Skandinavia (også Danmark) emigrerte til Amerika. Det er en gripende film.

Jeg slår ikke opp på internett for å lese meg opp på filmen, men velger å skrive noen ord etter hukommelsen. Nexøs univers er skralt, tomt og innholdsløs – og beskriver et bondesamfunn, da man med rette kan stille spørsmål ved «hva er meningen med tilværelsen?» Samfunnet er bunnløst fattig, etter det jeg erindrer – og denne arbeiderromanen tar for seg elendig og smålig behandling av arbeidere og bønder, av patrikalske godseiere blant annet, der Max von Sydow spiller Pelle Erobrerens far – som etter beste evne forsøker å gi omsorg og mening til en kar som egentlig, etter evnene å bedømme, skulle ha de beste framtidsutsikter. Samfunnet som blir beskrevet setter imidlertid en stopper for dette. Nexø univers skildrer en ekstrem tomhet, og er en av Danmarks viktigste nasjonalfortellinger.  

Den andre filmen jeg har sett med Max von Sydow, er spillefilmen om Knut Hamsun. Her spiller han en ganske febrilsk og oppskjørtet Hamsun, der han er naiv i møte med nazistene, samtidig som han kjemper ulike kamper i ekteskapet. Etter det jeg erindrer.

Felles for de to filmene, som kanskje var en bærebjelke i Sydoes skuespillergjerning, var at nervene satt utenpå, i begge rollene. I begge filmene spiller Sydow ganske nevrotiske og frynsete karakterer, selv om personligheten mellom Pelles far og Hamsun, var ganske så ulik. På den ene siden omsorgsfull, på den andre siden stabeist.

Max von Sydow døde i Frankrike. Max von Sydow var en ekte karakterskuespiller og ellers særegen.

Kanskje den største skandinaviske filmstjernen noensinne.

"Den norske interkommunale luftrevy"

Også i år var kontrollshowet vellykket.

Fint utdrag

Idylltilværelsen Norge?

Fremmer eller hemmer oljen god samfunnsutvikling?

Boka, med tittelen «Norsk idyll?» av Francis Sejersted, sier den har to formål. Det ene er å se på utviklingen av samfunnet – i et historisk perspektiv. Den andre hensikten, er å se på samfunnet i lys av den sosialdemokratiske orden. Dette kan vanskelig holdes adskilt fra hverandre, men det blir i alle tilfeller en interessant lesing av en hedersmann i norsk akademisk liv.  

Francis Sejersted skriver at den norske, moderne historieskrivingen hovedsakelig har vært påvirket av to forhold;

I)                    Framskrittstroen

II)                  Nasjonalstatens framvekst

Hvis man skal bedømme dette ut i fra kritisk hold, kan det være at dette er illusjonsbygging – og at dette kan stenge for ærlighet i framstillingene. Det er altså en viss konservatisme i dette, da illusjoner i hovedsak er en verdi innenfor konservatisme. Skal man bedømme det ut i fra faktisk innhold, kan det være det taler til fordel for sosialdemokratiet – der nasjonalstat og utvikling/ vekst går hånd i hånd. Det kan selvsagt også kaste et kritisk øyekast på nasjonalstatens ekspansjon, og da også her ha en mer konservativ innfallsvinkel til historieskrivingen.

En liberal framstilling av norsk historie, er man trolig ikke overstrømmet med innenfor historiefaget. Det er viktig med slike framstilling, for det preger aller viktigst vår videre tenkning om hva som er god samfunnsutvikling.

Vår sterke tro på staten i Norge – hvor oljen også har smurt høyrekrefter – har ført til en ekspansiv statsmakt – som har flere sidevirkninger. Det gjør at samfunnets kjerneoppgaver trolig forsømmes. Dette fordi det ikke blir hanslingsrom for det, i budsjettene. Men aller viktigst – det fører med seg liten betoning av hva samfunnet som helhet bidrar med innenfor nasjonalstaten (herunder markedsløsninger- og frivillighetslivet). Og de to punktene over, viser kanskje også at man ikke har kritiske øyne på ekspanderende stat, fordi det representerer framskritt – og kanskje ikke den ødeleggende effekt det kan ha på for eksempel kreativitet, skaperkraft og innovasjon. Oljepenger, så lenge det er innenfor visse begrensninger, er ikke i seg selv et onde. Det er en gave. Men det må benyttes med klokskap, fordi det er samtidig viktig å huske på at dette er en ikke-fornybar ressurs som vi forbruker, som framtidens generasjoner kunne brukt i stedet for. Og igjen, eller i hvert fall beslektet med tidligere poeng: 

Det er ikke oljepengebruken i seg selv som er skadelig, fordi det kan ses på som en investering. Men – det må ikke sløve ned våre sinn, som skaper et klient-samfunn det kan være meget vanskelig å gjenopprette/ gjøre noe med i framtiden. Det er den verste mulige virkning.

Alf Cranner

Nylig kom beskjeden at Alf Cranner er død. 

Han er nok mest kjent for den humanistiske hymnen «Din tanke er fri,» i norsk oversettelse. Har aldri hatt noe nært forhold til Alf Cranner. Han tilhører nok en litt eldre viseskole, enn hva som var min lidenskap. Utvilsomt var han likevel en døråpner for visebølgen her til lands, fra og med 1970-tallet. Han var en brobygger mellom navn som Alf Prøysen på den ene siden, og de mange visesangere dette landet har – født på 1940- og 1950-tallet.

Et stykke tankefrihet har dermed gått i graven, sammen med Alf Cranner.

Jeg har spilt «Din tanke er fri,» tidligere – der jeg blant annet setter stor pris på fløytepillet.

Hvis jeg skal trekke fram noe fra Alf Cranners karriere, som jeg selv har et forhold til, er det at han skrev filmmusikken til 1970-tallsfilmen «Mestertyven Ole Høiland.» Jeg så den filmen flere ganger, i unge år. Derfor spiller jeg «Balladen om Mestertyven Ole Høiland,» tolket av en annen musiker;  Flott låt!

Samtidig – samarbeidet han med Odd Børretzen. Fra en legendarisk plate, som jeg stiftet bekjentskap med i 18-årsalderen, kan jeg også spille denne – som jeg setter enda større pris på: Flott låt!

Jeg har brukt en melodi av Alf Cranner i en revy en gang, men det får bli en annen historie.

10 statssuiter

Jeg har skrevet 10 statssuiter. De er ikke lenger tilgjengelig via YouTube, men kan kontaktes for oppførelse. De 10 statssuitene som er gitt Norge, det fellesskap og arv vi forvalter, er følgende:

1.       Salutt for Norge!

2.       Forsvarsfløyte fra Akershus Festning

3.       Strengekavaleriets mobilisiseringsmarsj på Akershus Festning

4.       Fredstoner fra Akershus Festning

5.       Kong Olav Vs fredsmarsj over Skaugum

6.       Haakon 7. Nattmarsj over Fredrikshald

7.       Dronning Mauds marsj for statsbesøk fra fjerne himmelstrøk

8.       Nattskiftet på Akershus Festning

9.       Den vakreste kvinnen i milevis omkrets passerer Akershus Festning

10.   Vaktsuite fra Fredriksvern

Jahn Teigen er død

For noen dager siden kom beskjeden at Jahn Teigen er borte.

Flott låt! Substans i tekst, fin melodi. En av mine aller største favoritter fra Teigen.
Jeg har streifet innom han et par ganger på dette nettstedet. Hvil i fred.

Teater som griper og underholder

«Hjemkomsten» på Rogaland Teater var en tankevekkende opplevelse. Inntrykkene er mange, på grensen til det utmattende.

Terningkast 5 +

Det er flere tanker jeg gjør meg om stykket, som er regnet som Nobelprisvinner i litteratur, Harold Pinter, sitt mesterverk. Aller mest synes jeg det er en spennende sjanger; Et sted mellom absurdisme og sosial-realisme. Dette handler om en dysfunksjonell familie.

Hvis jeg skal trekke fram én ting, vil det vært spennende for en skuespiller å nettopp leke seg med replikkene. Skal de sies på en absurd måte (imot komedie), eller sosial-realistisk (tragedie). Jeg synes oppsetningen traff en meget god balanse, i dette.

En forestilling som absolutt er verd å anbefale, levert av Rogaland Teater (Teaterhallen). 

Vi pleier som sagt ikke skrive standardiserte revy- eller teateranmeldelser. Men vi huker av de bemerkelsesverdige opplevelsene.

Syv forelesere jeg ser tilbake på med stor glede

Alf-Inge Jansen

Men rekkefølgen er ingen rangering.                                                          

Tore Hansen (Statsvitenskap, UiO)

Alf-Inge Jansen (Administrasjon- og organisasjonsvitenskap, UiB)

Audun Offerdal (Administrasjon- og organisasjonsvitenskap, UiB)

Jan Erik Grindheim (Statsvitenskap, UiO)

Ole-Bjørn Rongen (Journalistikk, UiS)
Frank Aarebrot (Sammenliknende politikk, UiB)
Bernt Hagtvet (Statsvitenskap, UiO)

Det finnes også andre, men nå nevnes disse. Eksempelvis finnes det også mange dyktige akademikere, jeg ikke har hatt forelesinger av.

Hans Petter Hansen er død

Flott låt! 

I forrige uke kom den triste beskjeden at siddisen, med den store stemmen, har sunget sin siste strofe. Han var utvilsomt av internasjonalt format, i sin sjanger.

Har hørt han sunget en håndfull ganger, når mer eller mindre tilfeldighetene ville det slik.

Jeg opplevde han «laiv» én gang, på det som kan beskrives som en improvisert konsert, i et lite lokale, med et piano. Hans Petter Hansen var av godt humør, og jeg tror ikke det bare gjaldt denne kvelden. Det var ikke vanskelig å se at han fant stor glede i sangen, og humøret spredte seg til oss.

Ellers har jeg hørt han synge Viking FK-sanger, og ellers på andre utgivelser.

Vil blant annet huske han smilende gjennom et bilvindu, på Mariero – for et par år siden.

Våre tanker går til alle dem som fant glede i Hans Petter Hansens personlighet og kunstneriske virke.

Skru fiolinen!

                                                                               

Flott låt! 

-          Bellman på stavangersk                             

Tekst og melodi: Carl Michael Bellman
Gjendiktning: André Hageseter

Skru fiolinen!
Hei, spellmann, skynd deg nå!
Kjære søster, hei! Svar nå ikkje nei                                                                        Svar nå ja, så bler med glade.                                                          

Sett deg ner, på stolen
Og stryg ein sølvstreng, klar! 
Rødt ett hjerta slår
Og armen går 
Hørr tonene, du lade!
Du svette, og gnir
I forfriskninger, du bade!
For Bacchi, jo han bor - onna taget!
Ganske rektigt 
Ditt kall, e mektigt                                                                                                                                   Av det gode, retta slag

Blant kvinnenes skare
e du ein kjære gjest
Du både vil og kan     
Ein hederlig mann         
så skabe ro, og blesst!
Og kjærlige tonår,
så dure vilt i stry!
Kvert ett tonedrønn
Bler ein flotte drøm
Ein kunstneriske fest!
Det tar et minutt
Då forsvinne all dis tvil

Og vil toner ta slutt
Så sprett, litt til!
Hørr på tonen!
Over fjorden
Hørres futt!  

Eg elske det skjønne
Og all selvstendighet 
Når me begge ser
Og me begge ler                                                          

I engene, de grønne
Ein åker, for øyet
Og vin i blanke glass
Våres egen plass
Som et stort palass
Under himmelen, me køye!
Bekymring, farvel!  
I den gule halmen!
Og vinet, for i kveld
e selve salmen  
Skål og kyss!
og dryss, fra solen
senke freden,
øve oss!

10 læresetninger fra barneskolen jeg husker

Vaulen skole

-          Skolens datarom har to computere. 

-          Filmrommet besøker vi når vi skal se «en   opera av Mozart.»

-          «Hør basuners klare klang.» Allsang.

-          De fire store oppdagelsesreisende var Columbus (oppdagelsen av Amerika), 

       Magellan (jordomseilingen), Vasco Da Gama (sjøveien til India) og James Cook 

       (oppdagelsen av Australia) Columbus oppdaget Amerika med tre skip; Santa Maria, Pinta og Nina.
-     Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto. I den rekkefølgen. 

-          Bygg, hvete, rug og havre

-          Marton var en liten kar fra Stavanger, i «seilskutetiden.»

-          Roland Lengauer var en flink Stavanger-maler, som hadde kunstnerbolig ved   Breidablikk.

-          7 x 8 = 56. 7 x 7 er 49, men 7 x 9 = 63.

-         «Flott!»

Good groove!

"Vente te i mårå," av og med Reidar Larsen. Flott låt!

Glad i maleriene til Jakob Weidemann

Ikke alt, men en del. 

Hvis jeg begynner å male etter å ha passert 60, blir nok Weidemann en inspirasjon.

Til minne om Terry Jones

I går kom den triste beskjeden at Monty Python-medlemmet Terry Jones er død, 77 år gammel.

Av det jeg husker av Terry Jones, var hans ofte pertentlige kvinneskikkelser, gjerne med en snerpete overklasseframtoning - og skjærende stemme.

Jeg kan ikke så mye om Terry Jones. Jeg syntes han var dyktig. Han var regissør for flere av Monty Python-filmene, en regissørrolle han også har hatt i ettertid. Mener at han var, eller spilte ofte waliser eller med walisisk aksent. Det siste er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror det er riktig.

Av sketsjer jeg husker jeg likte, var den korte sangen «Never be rude» - som ender med at sangeren eksploderer, i bokstavelig forstand.

For et par måneder siden, slo jeg opp på Wikipedia – fordi jeg lurte hva som stod om Terry Jones. Der husker jeg det stod at han blant annet var sterkt imot Irak-krigen, og har vært en kritiker av krigsproblematikk.

Ellers kan Michael Palin nevnes, som i anledning dødsfallet sa at Terry Jones var en av de mest fremtredende komikerne og komiske skribentene, i sin generasjon. Det er nok riktig.

Terry Jones var ellers universitetsutdannet, med historiker som hovedfagfelt, og har gitt ut – ut i fra det jeg i dag har lest – flere historiske bøker, blant annet om middelalderen.

Jeg skal nå spille av det som flere omtaler som hans mest berømte sekvens. Det er hentet fra Life of Brian, som han også var regissør av. Morsomt at den skjærende kvinneskikkelsen, blir smigret underveis, og at hun oppfører som en streng mor, som i sin tordentale til forsamlingen mer enn noe annet antyder at Brian har fått husarrest. Brian, som er til forveksling lik Jesus.

Ellers veldig morsomt med talekoret: «We are all individuals.» Flott klipp!

«Great balls of fire»

Dette eksempelet er også hentet fra barndommen/ tidlig ungdomstid. Overraskelse er et morsomt virkemiddel, og jeg kan huske jeg fikk latterkrampe av replikken «Great balls of fire.»

Eksempelet er hentet fra «Monty Python at the Hollywood bowl.» Eksempelet er velkjent for mange. For eget vedkommende, forsterket ved at jeg likte sangen godt - så det var også et element av gjenkjennelse. Ellers veldig artig at en totalitær leder i øst, har god oversikt over Vestlig populærkultur - refleksjoner bearbeidet i skrivende stund. En av mine aller fremste favorittsketjser fra dem. Flott klipp!

Ibsens kalde hånd - avfigurering eller formgiving?

Ibsen har illustrert i i hvert fall deler av det norske samfunnet, og verden - men har han vært en enda sterkere retningsgiver av mer destruktiv tankegang og kald logikk?

Alle land har sine forfattere som har blitt retningsgivende for deres kultur og samfunn. Frankrike har Victor Hugo, Storbritannia har Shakespeare og Dickens – og Norge har Ibsen, hevet over all tvil.

Vi finner nasjonaleposet Peer Gynt, hvor hovedpersonen ofte tolkes som en drømmende løgner. Enda oftere blir kammerspillene/ de borgerlige dramaene spilt (særlig Vildanden og Et dukkehjem). Jeg er fan av Ibsen. Ibsen har en streng form, ikke et ord eller sceneskifte er overflødig. Alt er veloverveid. Det er nøktern, og effektivt fortalt. Også hans logikk er streng. Men... Og derfor:

Jeg tenker på om ikke hans noe kalde logikk, gjerne også har hatt en ødeleggende kraft på våre norske sinn, og tankegang. For å illutrere det med noen velvagte ord – hadde vi trykket en varmblodig virtuos av en Middelhavsforfatter til vårt bryst – som det typisk norske – er det sannsynlig at samfunnet hadde sett noe annerledes ut enn idag. Eller – tenk hva som hadde skjedd dersom vår forfatterhøvding var Goethe? En forfatter speiler samfunnet, men setter også sitt preg på samfunnet. Ibsen har i overmåte bidrag til norsk samfunnsutvikling – og er det et ensidig gode?

Her kan du lese mer om Ibsen, for å skaffe deg en oversikt – i Store Norske leksikon? SNL

Det er med utgangspunkt i det som står i denne artikkelen, jeg her drøfter Henrik Ibsen.

«Ibsen var også i sterk opposisjon til det borgerlige livets overflatiskhet og løgnaktighet og tematiserer dette i teaterstykkene,» står det i SNL.

Kanskje lar enkelte seg oftere inspirere av denne «idyllen,» framfor å bryte med enkelte perspektiver, som kan sorteres som borgerlighet. For det er ikke alt ved det borgerlige Ibsen vil filleriste, slik jeg leser han. Men han vil blant annet fjerne overflatiskheten og løgnaktigheten – som også kan gjenfinnes i såkalt arbeiderkultur. Men av dramatekniske årsaker blir det mer provoserende, når dette innplasseres kontrastfullt til en «borgerlig idylltilværlse.»

Min påstand er at for mange ikke forstår at det overflatiskhet og løgn vi ikke skal innordne oss i, slik jeg forstår Ibsen. For Ibsen forteller ikke det i klartekst, og kommer ikke med løsninger – han forteller bare hvordan verden er. Men – er verden slik, eller lar vi oss forme av Ibsen?

Når det er sagt – skal man være varsom med å trekke slutninger om hva som er overfladiskhet og løgn – i vårt samfunn av felles, verdibaserte kjøreregler. Som til en viss grad er borgerlighet/ middelklasseverdier, men ikke ene og alene. Men vi trenger heller ikke være diamentralt i utakt med virkelighetens verden – hva som igjen kan problematiseres med «hva er sant eller virkelig – i våre abstraksjoner.» Og det er nettopp her jeg synes Ibsen er problematisk.

Med hans strenge logikk, som bygger opp under én bestemt tankegang, ispedd et for negativt menneskesyn, blir vi formet til å tenke slik Ibsen gjør – i for mange tilfeller. Selv i Norge, og hva vi heller kunne tenkt i stedet for. Hadde vår nasjonalfortelling vært «Piken med svovelstikkene,» hadde kanskje vår barmhjertighet vært større?

Jeg har stilt spørsmål ved om den ibsenske logikk er heldig for oss? Han er utvilsomt en ytterst stor dramatiker, men kan det være problematiske sider ved å trykke han til vårt bryst – som nasjonalforfatter og -helligdom? Du kan lese igjennom artikkelen jeg har link til – og tenke i gjennom denne problemstillingen jeg reiser?

En Chicago-favoritt

En av mine favorittlåter fra Chicago, er denne: Flott låt! 

Synes sangen har flere gode sekvenser. 

En KLM-sketsj jeg likte spesielt godt II

Flott sketsj!

Jeg syntes denne innbilske figuren av Kirkvaag var morsom. Komedie handler ofte om menneskers dårskaper, selv om det er et noe rart/ foreldet uttrykk. Men det finnes lite å erstatte det med.

Det er spilt inn i hvert fall to versjoner fra KLM av denne sketsjen, men jeg husker ikke om dette er den beste. 

Notis: Konservatisme-sosialdemokrati

Flott klipp!

Ingen mennesker er fullt og helt konservative eller sosialdemokrater. Jeg tar for meg tendenser/ trekk i en stor ideologisk/ teoretisk arv.

4 x 2 ting jeg liker/ misliker ved konservatisme 

-          Liker deres fokus på enkeltmennesket og enkeltmenneskets minste bestanddel for samfunnstenkning – der samfunn bygges best nedenfra.

-          Liker orden. Konservatisme står for orden. I sysakene. Finansielt og andre av livets områder.

-          Liker tradisjon. I verdier, og andre gjøremål – så lenge det ikke blir for fasttømret

-          Liker forutsigbarhet. Alt skal ikke finnes opp på nytt, hele tiden. Det kan være greit med rutiner og verdibaserte kjøreregler.  

-          Misliker konformitet. Trussel mot kreativ tenkning. At alt som er av vane, er viktig å hegne om.

-          Misliker det rigide. Når tanker eller vaner blir så fastlåste, at det blant annet stenger for kreativ tenkning

-          Misliker autoritær tenkning, man finner i for strenge hierarkier – og ikke minst overlevert tankegang.

-          Misliker sosial immobilitet, man finner større farer ved i konservatismen, enn noen annen ideologisk tankeretning.
      

3 x 2 ting jeg liker/ misliker ved sosialdemokrati

-      Liker deres oppmerksomhet rundt solidaritet, samhørighet, samkvem og fellesskap.

-          Liker deres tanker om å løfte de svake.

-          Liker deres tanker om å gjøre sin plikt, kreve sin rett – som i praksis er deres fokus på enkeltmennesket, og dets verdighet.

-          Misliker klasseretorikk, som kan være fordekt hatefullt – og som på sitt verste skaper misunnelseskultur.

-          Misliker overdrevent kollektivisme/ og flokkmentalitet, som står i fare for å gradvis gjøre enkeltmennesker og samfunn dårligere, gjennom å ikke tolerere mennesker som brøyter vei, og skaper vekst.

-          Misliker deres overdrevne detaljregulering av menneskets liv, som truer frihet og individuelt mangfold, over personer som prioriterer ulikt i livet -  og som aldri blir resultatlikhet på det petimeternivå som de legger opp til, likevel.

Man finner også mer positivt menneskesyn innenfor sosialdemokratiet, kontra konservatismen. For meg er disse to ideologiene ganske jevnstilte, per nå - i hvert fall. 

Samfunnsutvikling overgår parti-hensyn

Noe som er skadelig for Norge er blokkering av folk i sosiale media, gjerne gjort av interesseorganisasjoner eller andre organer, som forkynner oppskriften på det gode samfunn. Dette bør vi få en slutt på. Når folk følger noe, skal man i hovedprinsippet la seg følge.  

Andre mennesker har også nylig snakket og advart om en polariserende samfunnsdebatt, der vi – i våre kroker – blir servert bare mer av det samme.

Jeg skjønner årsaker til hvorfor det er slik, men ikke i eksempelet jeg tar opp.

Som sentrumsborgerlig mener jeg å hente idégrunnlag både til venstre og høyre i politikken. Men jeg frir meg mer og mer fra rendyrket politikk med årene, i hvert fall det som umiddelbart er det – eller er en del av dagens partipolitiske ordskifte.

Hele poenget med å hevde interesser og verdier, må jo være å få gjennomslag for sine standpunkt – uavhengig hvem som inkorporerer, viderebringer eller lar seg inspirere av standpunktene. Det blir som Fritt ord-sjefen sa nylig; Det er viktigere hvem som sier ting, enn hva som sies. Dette er også et aspekt, ved det han sa. Det er nemlig slik at man hevder «poeng-eierskap» til et bestemt perspektiv.

Hvis vi skal bringe samfunnet videre, er ikke løsningen å polarisere samfunnsdebatten; eksempelvis ved høyresiden og venstresiden, til paroler som aldri utvikler seg – fordi man ikke deler meninger/erfaringer.

Det hadde vært bedre samfunnsutvikling for Norge, om informasjonen fløt mellom borgerne, og at vi kommer oss videre fra agendaen fra 2001 – i form av at man lar følgere være følgere. Hvis ikke, blir politikk i større og sterkere grad et maktspill.

Friere flyt av meningsutveksling hadde gjort Norge sterkere, mer robust – grobunn for den beste samfunnsutvikling.

Vår nyttårskonsert 2020

I år har vi gleden av å tilby en helt spesiell nyttårskonsert.

In concert: Kai Warner

                                                                 

Mosel – en av Europas kjæreste turistskatter

 Flott klipp!

Har flotte ferieminner derifra. 

Dalføre er med sine mange småbyer og teglverkshus, sammenknyttet av en velgivende elv, av virkelig verdensarv å regne. Et rekreasjonssted jeg kan anbefale alle, i alle aldersgrupper. Av alle plasser jeg har vært, i den Vestlige verdens krinkelkroker, er det få

steder som overgår disse tyske elvebyer.

Fenomenet komiker

Jeg hadde vel et ønske om å bli komiker/ skuespiller, et ønske som kom i 10-12 års-alderen. 

Nå ble det ikke slik, i hvert fall ikke i konvensjonell forstand.

Det er et fenomen blant komikere at man ønsker å også framstå med kunnskap og dybde med årene, for dette er gjerne et behov som vokser seg fram. Det er nok av idioter der ute, som tror at komikere er noen overfladiske villkaniner – men slik er det i all hovedsak ikke. Og jeg tror komikere får et økende behov for dette med årene, nettopp i møte med disse overfladiske villkaninene, som komikerne speiler.

Det er nok av eksempler på komikere med nevnte utvikling; Blant annet John Cleese og flere Monty Python-medlemmer. Det finnes også hjemlige eksempler.

Som regel konsentrerer komikere seg om ting som foregår over navlen, og da ligger det gjerne et samfunnsengasjement bak. Mitt budskap er å ta vare på dem som sprer glede og har glimt i øyet.

I dag kom den triste beskjeden om at det syvende og «godt bevarte» Monty Python-medlemmet Neil Innes er død, 75 år. Hva passer vel bedre å spille én av hans sanger. Flott låt! 

Når man liker 3-4 låter…

Og ikke mer enn det. 

Jeg liker 3-4 låter av Albert Hammond. Jeg liker 3-4 låter av Finn Kalvik. Jeg liker 3-4 låter av Halvdan Sivertsen. Røft sagt, ikke mer enn det.

Jeg spiller gjerne disse låtene, fordi jeg liker dem – og samfunnet trenger dem. Hvis jeg får anledning til å si noe om Halvdan Sivertsen, synes jeg det er bemerkelsesverdig hvordan han i ung alder allerede var en moden tekstforfatter. Hør eksempelvis Vårvise Nordaførr.

Jeg får vel spille min tredje favorittlåt av Albert Hammond; The peacemaker. Flott låt! 

Aust Agder - Stavern

Stavern

Har et godt forhold til Aust Agder – Stavern, denne kyststripe. Har flere muligheter for sommeren 2020, og hvis jeg går for ett av valgene, kan det være jeg legger turen innom det som for meg fortoner seg som Norges vakreste provins. Hvis det en gang blir sommerhytte i Norge, holder jeg en knapp på dette området. 

Vreeswijk på norsk-stavangersk

Spiller med jevne mellomrom Cornelis Vreeswijk. Den låten jeg spiller nå er en kuriositet. Er ikke spesielt begeistret for sangen, men det er noe ved den.

Vreeswijk synger nemlig på norsk, og det virker som han har forestilt seg et slags stavangersk. Flott låt!

Mål med tilværelsen

Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke har vært noe særlig karrierebevisst. Det stemmer, selvsagt. Samtidig har jeg ved ulike tidspunkt hatt yrkesdrømmer.

Jeg har tidligere blogget om dette, så det er bare å bla seg bakover i Riksbladet.

På ett tidspunkt har jeg, i tillegg til det tidligere nevnte, hatt et ønske om å bli dirigent. Da var jeg noe eldre, men også det var i barneskolealder. Jeg har aldri sett på meg selv som musiker, men dirigent - ja, hvorfor ikke?  Men - jeg tenkte nok at en enkel kar fra Hinna neppe kunne bli dét. Det var vel da Kontrapunkt (med Sixten Nordstrøm) hadde sitt høydepunkt, og jeg lånte strikkepinner av mamma som dirigentstav. Jeg husker jeg likte å være inni musikken, med blant annet temposkifter i verkene.

Jeg synes folk svært gjerne må ha et yrkesmål. Samtidig mener jeg folk tenker for lite kreativt hvis ikke dette går i oppfyllelse, for man besitter stort sett egenskaper som kan brukes til andre formål.