Markeds- og statsintervenering? En avveining

Mye misforstått skrives eller formidles om statens plass, gjerne utifra såkalte frihetlige synsvinkler. Slike perspektiver er for alvorlige til å forbigå uten en viss pekestokk og forsøk på bevisstgjørelse og kreativitet.  Hovedanliggende er at makt skal begrenses eller innskrenkes, enten den tilhører enkeltpersoner eller sammenslutninger, i privat/ offentlig sektor. Man kan ikke gjøre hva man vil. Selvsagt har vi fullmakter, men makt kan – kan - korrumpere. Noen skal ha makt, eksempelvis ved avståelse i hierarkier - og selvsagt skal lojalitet forventes. Det er vel viktig å si at makt oftest virkeliggjør, framfor å korrumpere? Men det viktigste er å forhindre vilkårlig maktutøvelse.

Liberalismen knyttes ofte til en begrenset stat - man kunne idag like gjerne kalt det for begrenset marked. Hensikten er stats- eller markedshjelp – for å virkeliggjøre menigmanns frihetsfølelse eller – utfoldelse.  Men det viktigste er at vi idag diskuterer innenfor rammen av liberaldemokratiet slik at vi er innenfor – også for framtiden.

Å hefte begrepet fri til statsskeptsisme har først og fremst av en historisk-deskriptiv verdi, og man bør se større trussel i begrepet misbruk av makt – framfor statfiendtlighet. Staten og aktører bør framover ses på som en hjelper, i form av ansvarsbegrepet - framfor makt. Ordet makt er kanskje for flittig i bruk?  .

Den viktigste oppgave for staten er idag å sikre våre friheter. Som vi tidligere har sagt – all poltikk bør springe utav av våre naturrettigheter eller menneskerettigheter; Hva har vi rett til som mennesker? Sivilt, politisk og sosialt? Norge står i en særstilling på grunn av Oljefondet,; Vi står i finansiell posisjon til å virkeliggjøre hverandres liv. Også av disse hensyn er det særlig ikke i Norge formålstjenelig å være statsskeptikere, men ha et positivt syn på hva staten kan tilrettelegge for, uten av det offentliges andel av BNP nødvendigvis vokser. Vi kan gjøre ting annerledes?

Begrenset stat, ja selvsagt - likefullt skal man sørge for begrenset marked – for mennesket skal av diverse årsaker heller ikke overlates til et markedskreftenes frie spill?

Liberalismens utgangspunkt har altså historisk vært bekjempelse av den absolutte stat – eneveldet. Man kan derfor stille spørsmål om det var staten de klassiske tenkere var imot? Dette er svært interessant. Det kan sikkert vanskelig gjøres noe klart skille – sannsynlig var de kritsik til urettmessig maktutøvelse. Og derfor betrakte liberalisme som statsskeptisme, er derfor ikke nødvendigvis riktig. For framtiden.