Alle vil vel være fri? Men selv om vi har en rekke friheter, fortrenger det ikke andre verdier? Selv om friheten kanskje er hovedmålet med samfunnsutforming.
Dette er også en konstruktivistisk artikkel. Jeg snakker ikke om disse temaene andre steder en her, derfor er det en form for ekslusivitet.
De mest nærliggende verdiene å se dette opp imot, i hvert fall for meg, er ansvar, lojalitet og likhetsidealet. Det er dette jeg i hovedsak drøfter her, selv om det selvsagt finnes flere andre komplimentære verdier
Det kan ses på som en slags protest mot ødslingen av denne terminologien.
Rolv Wesenlund sa en gang noe morsomt og interessant; Han sa at bare man plasserer frihet foran et annet ord (samskriving), så fikk ordet en positivt valør. For eksempel Frihetspartiet, som i mange sammenheter er reinspikka rasistiske partier.
Jeg mener vi i norsk kontekst bruker frihet eller friheter for ofte, som fortrenger hensyn til andre verdier. Ordet Fri er bedre – og inkorporerer i så måte andre verdier. Som lojalitet (til organisasjoner, bedrifter og samfunnsmennesker), som ansvar (for samfunnsutforming og medmennesker), som likhet – der vil eksempelvis til en viss grad forsøkter å skape utjevning og rettferdighet (se også forskjeller på likebehandling og resultatlikhet)
Friheter skal sikre det autonome mennesket, men friheten stanser der det ødelegger for andre mennesker frihetsopplevelse. Derfor er friheten sosial innrettettet, man skal ikke bare ture på.
Friheten må ses i sammenheng med de andre verdiene, som til syvende og sist handler om å fungere i fellesskap med andre mennesker.
Hva er vel friheter hvis ingen var lojale, ville ikke det true vårt grunnleggende trygghetsbehov? Hva er vel frihet uten ansvar, skal man ikke være kjærlig imot sine nærmeste, og selv skjøtte sitt liv etter beste evne slik at frihet oppleves?
Jeg har berørt det jeg har på hjertet i denne sammenheng – i korte trekk. Frihet er et misbrukt begrep (i Norge). Men samtidig; Ingenting overgår å være Fri.
No comments:
Post a Comment